Kunsten å være lykkelig, består i at man gjør sine gleder enkle



mandag 20. mai 2013

Når nøden er størst, er hjelpen nærmest.....

Jeg har fått hjelp av Sønnen til å holde orden på trådene.......
...og da vil han alltid være i nærheten av der jeg strikker.
En genial ide eller hva?

Han har nettopp flyttet hjem igjen etter et år på Folkehøgskole, på linja for Rock og Metall.
Som du da sikkert forstår, er det masse musikk og kreativitet her i huset.
Godt jeg liker høy og hard musikk......det er nemlig det det går på her hjemme. Men noen ganger kan det bli litt mye.
Altså, det må jeg tåle, når alle må godta mitt kreative rot med pinner og garn liggende overalt.

Er det det vi kaller et kompromiss?

Ha en fortsatt fin mandagskveld.

9 kommentarer:

Lin sa...

Er det det man kalder at have soennen i snor haha. God idé. Og er han lige som min svoger, saa kan han sidde stille i timevis med guitaren. God strikning og " rock well" haha.
Klem

Fru Tunheim sa...

Jeg hadde nok ikke vært særlig god på kompromiss...all honnør til deg!

Ruths datter sa...

Ja den der var ny du. Min kommende svigersønn har sånne hull. Hver sin smak men det er kjekt med ungdom som går sine egne veier.Din gutt er søt da som stiller opp.Etter Hawaii reiste vi via Los Angeles. Der fikk jeg en kraftig influensa, så vi lå i ro tre dager. Nå er vi tilbake til sydende New York igjen. Snart vender vi nesen hjem til Bergen etter tre måneder på tur. Sånn en gang i livet tur dette. Kjekt å høre at du har vært i de samme sporene da.Er i grunnen veldig interesert i oppskrift på Pecan Pai som du sa at du hadde.
Klemz

★ Heidi ★ sa...

Hei! Saa hyggelig med kommentar fra deg! Da er vi 2 som elsker Barcelona og Spania:)

Jeg skal pröve aa oppdatere cataloniabloggen OFTE med interessante tips og info:)

Forresten saa har jeg og min mann startet www.aktivcatalonia.com for den som önsker en autentisk opplevelse av omraadet litt nord for barcelona. Her har vi laget flotte turer paa sykkel, kajakk og til fots kombinert med mat, vin og kulturelle opplevelser!

Heidi!

Fru Kahr sa...

Fantastisk billede.

Helen sa...

Hahahaha - du er vel søt, ett kompromiss, søte deg, dine strikkepinner "bråker" vel neppe like mye som høy musik...hehehhe

ANNEPÅLANDET sa...

Kompromiss er en fin ting! Og flott at poden har en lidenskapelig interesse for musikk! (Og så er det jo noe som heter ørepropper, vettu, når det røyner på ;-)

Men den øreringen, den syns jeg så litt vond ut. Og hva når du strikker med flere farger da, Sylvia??

Rubia sa...

For en smart måte å holde styr på tråder og sønn. :O)

Marianne sa...

Du må strikke øreringe til Aron :-)