Kunsten å være lykkelig, består i at man gjør sine gleder enkle



tirsdag 28. februar 2012

Grovbrød

Når jeg er ute å reiser, synes jeg det er spennende å smake på ny mat. Det er alltid en del av turen, og jeg tenker dessuten ALDRI på kalorier på slike turer.
Men noe man alltid savner, er grovt brød. Skikkelig grovt, med sprø skorpe, og litt å sette tennene i.
Som regel blir det mest servert loff, eller en lett kneip, som ser grov ut, siden de har strødd grove korn på toppen.
Derfor var noe av det første jeg gjorde, da vi kom hjem, å sette over en deig med grovbrød
Mmmmmm....ser det ikke godt ut?

Jeg er en av de få som ikke går på noen diett, (skulle vel kanskje.......) eller den populære Lavkarbo-dietten. Derfor fråtser jeg i grovt brød, poteter, pasta, ris.....you name it!
Og ja, jeg har en bollemage , sikkert pga det (eller manglende trening) men så får det bare være sånn!!!

Og jeg har syltetøy på brødskiva også, og masse smør
...og sukker i teen.

LITT AV ALT ER VELDIG GODT!

Ha en kjempefin dag du også!

    

søndag 26. februar 2012

Kunst & Kultur, del 3

For meg som er opptatt av Kunst og Kultur, er det viktig å få litt av dette med seg når man er på tur.
Noe jeg hadde gledet meg veldig til, var Kulturpalasset i Warszawa

Warszawas Kulturpalass

Dette var landemerket i byen, og vi så alltid etter hvor tårnet var, da vi skulle orientere oss på hvor vi befant oss.

Det var Lenin som befalte at det skulle bygges et slikt tårn i byen, for han var misunnelig på Amerikanernes Empire State Building i New York. Så han sendte sine delegater dit for å se tårnet i nærmere ettersyn.
Siden han ikke hadde så mye penger, ble ikke Kulturpalasset like høyt som Empire State Building, kun 30 etg hadde han råd til. Men det ruver jo litt i landskapet, men ikke fullt så høyt som mange av de nye byggene som de bygget rundt om i byen, da vi var der
Her feks, her ser du et kjempetårn de holder på med å bygge. Og nå ser man jo hvor stor byen Warszawa ER, når man har tatt heisen opp de 30 etg, og får oversikt over byen på platået ved toppen.
Vi hadde lyst til å se rommene innenfor også, og gikk først inn en diger dør. Plutselig var vi Familien "Bundy", for da kom det noen og sa at her fikk vi ikke lov til å være, så vi ble geleidet ut igjen.

Så vi fant en ny dør, og gikk fra rom til rom, og så kun saler som dette på bildet. Ikke et møbel, ikke et speil, og ikke vedlikeholdt. Gulvene smuldret opp, det var flotte mosaikk-gulv i tre, som sikkert bare ble vasket med vann.
Vi så for oss selveste James Bond her, vi. Som lusket rundt og så etter fienden.
Vi gikk opp digre marmortrapper, og det var lysekroner og flotte avsatser. Men ikke et menneske å se, og Sophia synes ikke det var gøy lenger, siden vi var Familien "Bundy" på tur, og ville helst gå ut igjen.

Siden dette innlegget handler om kunst og kultur, viser jeg her den flotte OPERAEN
Og her, den flotte broen over elva, med den splitter nye Fotball-Stadioen i bakgrunnen, der VM- i fotball skal arrangeres til neste år.......var det ikke det da? Jeg følger ikke med i Fotball-verdenen, jeg. Men selvfølgelig må de bygge digre stadion`s for fotballens skyld. Sikkert viktig.


President Palasset




Så får vi se hvor Familien "Bundy" reiser neste gang.

Takk for at du ble med. :) 









lørdag 25. februar 2012

Familien "Bundy" på tur.....del2

Når familien vår er på tur, kaller vi oss" Familien Bundy", fra den Amerikanske serien "Våre verste år".
Ikke det at vi ligner så fryktelig mye på karakterene i serien, men vi kommer alltid utfor mye rart, som vi senere bare må le av.
Vi har feks hatt bilen vår på verksted hele ferien, eller blitt tauet ut av en ferje. Kloakkproblemer med bæsj i dusjen, eller stengt gate ved innsjekking av bagasje. Vi har enda tilgode med å glemme igjen bagasje, eller mistet den, men det kommer nok............

Fra Gamlebyen

Ja, vi er litt av en gjeng, skjønner du. Men vi har humoren på lur, og derfor overlever vi det meste.

Denne gangen var det overnattingen som var "problemet".
Vi klarte selvfølgelig å bo litt langt utenfor sentrum, så det var ingenting som skjedde rundt der vi bodde. Det var også slik da vi skulle få nøkkelen til leiligheten vår. Kodelås på inngangsdøren, ingen "resepsjon" og kontoret der var selvfølgelig stengt i helgene.

Vi ringte på en klokke, og etter 15-20 min kom en liten dame løpende i tøfler, med nøkkelknippe. Hun snakket KUN Polsk, noe vi ikke forstod. Så det var mye "armer og bein", men vi kom da inn i leiligheten vi var tildelt.

Fra Gamlebyen

En nyoppusset leilighet, med alt nytt. Den så veldig fin ut. Et soverom med dobbeltseng, pluss en sovesofa som ekstar seng, i stua. Den ble det mye "slossing" over, for til vår store overraskelse, var dette den beste soveplassen i hele leiligheten!!!
Dobbeltsenga var hard som bare det, og man kunne likesågodt ligge på gulvet. Det hadde vi nok gjort, om vi hadde hatt dyner nok. Vi fikk kun 2 dyner, delt på 3 voksne og en ungdom.

En natt skviset vi oss 3 stk på sovesofaen, og ved hjelp av ullvesten min, og det digre Kauni-sjalet jeg heldighvis hadde tatt med, hadde vi noe over oss. Det ble altså lite søvn de dagene vi overnattet her.
Så vi tok igjen søvnen med masse god mat og drikke.
Her ser du et lite måltid jeg hadde da vi var på HARD ROCK CAFÈ.
Der drar vi alltid når vi er på ferie, for den finnes jo i alle de største byene verden over. Og de har kjempegod mat der!
Og burgeren er vel nesten et "must" når man er på HARD ROCK CAFÈ!

Kaffen i Warszawa var helt topp. Jeg så ikke en eneste kaffetrakter, alt ble laget manuellt med maskin. Og den var sort og kruttsterk, og gav deg et lite "kaffe-kick" om du drakk litt for mye.
På dette stedet var vi flere ganger for å spise deilig dessert, mmmmmm...... og det var på et digert Handlesenter, der Sophia storkoste seg med shopping.
Siden det var så guffent og kaldt ute, dro vi alltid hit for å få litt varme tilbake i kroppen.
Warszawa er ingen Motemekka, til storby å være. For meg så det ut som om de var 10 år tilbake i tid, så jeg kjøpte faktisk ikke stort. En ny mascara, som jeg trengte, som kostet like mye som hjemme, og et par sko jeg fant ut at jeg "trengte".
Sophia fant masse hun likte, siden de fleste klesbutikkene var for de helt unge, så hun shoppet ivei og hadde det helt topp.

Prisene der var mye lavere enn her hjemme, så vi tok mye Taxi, siden vi bodde ca 10 min med bil utenfor sentrum, som kun kostet rundt 30 kr.  Men vi går alltid mye når vi er på slike turer, så vi gikk faktisk inn til sentrum etpar ganger, for å våkne skikkelig, etter en laaaang våkenatt uten søvn. Men da var vi klissvåte på beina før vi kom frem.

to be continued.............





fredag 24. februar 2012

Warszawa, Polen

Hei og hå, så er vi hjemme igjen fra vinterferie!
Og som overskriften tilsier, har vi vært i Polen, nermere bestemt hovedstaden Warszawa.
Her ser du torget i Gamlebyen, som var veldig sjarmerende, hadde det ikke vært for kulde, yr og slapseføre.
Var vi lei av kulda her hjemme, ble vi ikke kvitt den i Warszawa heller. Jeg er glad jeg tok med både ullongs, lue, sjal og votter, for været var surt, og det var ganske vått. Det gikk vel ikke en dag uten å bli våte på beina.

Av kulde blir man sulten, og vi gledet oss til hvert måltid vi skulle ha. For her var det kjempegod mat!

Vi ble "sjarmert" inn i et av disse husene på bildet, og geleidet opp i 2 etg. der vi kom til en annen verden. Hvite duker, mange vinglass på rad, sammen med sølvbestikk, kandelabere og Gobeliner hengende på veggene
Denne restauranten hadde virkelig sjel. Og maten vi spiste her, var noe av det beste vi spiste på hele turen. Og som jeg sa tidligere, så fikk vi god mat overalt.

Sophias kyllingsalat




Min rett, Andebryst med en superdeilig rødbete-salat

Dette var virkelig "Gormet Cousine "mat, og morro å oppleve.

Rundt denne "Gamlebyen" var det en gedigen mur, som da var laget for å holde fienden unna. Av en av eierne av denne restauranten vi spiste på, ble vi fortalt at i løpet av 2 mnd ble hele området her bombet sønder og sammen.
Warszawa ble utslettet i verdenskrigen, og det var veldig triste områder flere steder. Men overalt ble det bygget nye, digre, moderne bygg, så byen er iferd med å reise seg igjen.
To be continued...............


torsdag 16. februar 2012

Strikking i billedkunsten

I går hadde jeg en fin dag på jobben.
Vi hadde nemlig besøk av Annemor Sundbø.
Vi hadde endelig fått henne til å komme og holde en tema-kveld hos oss.
Hun holdt et foredrag om Strikking i billedkunsten, etter boken hun gav ut i 2011 (du ser såvidt coveret på boken på skjermen her)

Kort fortalt snakket hun om mønsteret, gensere og trøyer, som var strikket, som billedkunstnerne hadde malt med i maleriene sine. Flere av disse hadde jo også en historie bak seg, som hun fortalte oss. Og jeg elsker jo kunsthistorie! Det å dypdykke i et maleri, og få flere aha-historier om det, er jo virkelig spennende!
Annemor har gått enda lengere. Hun har konstruert mønsteret etter det hun så på bildene, og faktisk strikket disse genserne/koftene på nytt. Da er man virkelig dedikert til strikkingen! Hun er mer ivrig enn de fleste, kan man si. Men det er jo så spennende.
I boken har hun laget et målskjema, der man kan regne ut hvor mange masker man må ha, for å få strikkefastheten til å stemme, til et hvilket som helst garn.

Jeg var så heldig å få snakket med henne en hel time , siden hun kom litt for tidlig. Og da snakket vi faktisk om dette her. For det er mange kunder som kommer til meg og spør: Hvor mange masker må jeg legge opp når jeg skal strikke en sokk?

Da må jeg jo svare at det kommer jo an på garnet, pinnetykkelsen og strs. Det mange ikke forstår, er jo dette, og da får jeg bare til svar: Det er med helt vanlig garn, og jeg skal bare ha sånn ca hvor mange masker jeg bør legge opp!
Kan du se jeg river meg i håret, og forsøker å se behersket ut, eller.
Som et maleri, viser hun dette mønsteret i boken: SKJEBNEGUDINNER
Og dette er vel virkelig FLOWERPOWER-damer, siden dette mønsteret fortsatt er like udødelig!
Annemor skrev hilsner i alle bøkene som ble solgt, i går. Og har du lyst på en signert bok, har vi fortsatt fler i butikken.

Jeg har enda en bok som er signert av henne Usynlege trådar i strikkekunsten , som jeg faktisk måtte sende moren min på en Strikkecafe, for flere år siden, siden jeg ikke kunne komme fra jobben jeg hadde da. Dette fortalte jeg Annemor, og da lo hun godt.

Etter foredraget var det servering av kaker og kaffe, og vi hadde et bord som bugnet av godsaker. Alle oss ansatte hadde bakt, og alle er jo enige i at hjemmebakst er best!!
Desverre fikk jeg ikke tatt et bilde av dette bordet, men jeg har da et "friste-bilde" av det jeg bakte, nemlig vaniljesnurrer
Og gjærbakst er aller best når de er lunkne........og jeg spiste maaaaange den dagen da de var helt ferske. Mmmmmmm.... (men nå er det stopp for kakespising på en stund, siden det har vært ekstremt mye den siste uken)

Så er det bare for meg å pakke kufferten, for nå skal familien ta en velfortjent liten ferie. Hvor det er vi skal? Det får du svar på neste gang.

OBS: Dette at du må bevise at du ikke er en ROBOT når du skal sette inn en kommentar, er noe Blogspot har rykket inn med, og ikke oss som eier bloggen.
Jeg har forsøkt å redigere det bort, men det kommer tilbake igjen. Det er fryktelig irriterende, og tegnene er vanskelige å lese også.
Er det noen som har et tips om hvordan man får fjernet dette fra bloggen, sier jeg tusen takk for svar.

tirsdag 14. februar 2012

Ull varmer

På veg til jobb i går, traff jeg på dette heldige treet her
De fryser kanskje litt om vinteren, de også?
Forklaringen er nok at noen har mistet dette fine hjemmestrikka skjerfet, og finneren har bindt det fast rundt treet. Det er nok en som VET å sette pris på hjemmestrikka ullplagg, så det ikke bare ble liggende på bakken, og kanskje bli ødelagt. Mulig eieren ser det neste gang de går denne veien?

Jeg måtte iallefall trekke på smilebåndet, og ta frem kameraet og ta bilde av herligheten.

Brrrr....det er kaldt inne i butikken for tiden. jeg har kjøpt meg en ulltrøye jeg går med innerst, for å holde varmen, mens jeg er på jobb.
Noe som frister er også denne flotte genseren her
En deilig (maskinstrikket) genser fra DALE.Dette er Worldcup-genseren , og du kan kanskje gjette hvorfor jeg liker denne? Fargen, selvfølgelig!!!
Og jeg synes at det er ermene som er prikken over i`en på denne.
Og så synger du vel "ALI kurerer gruff" sangen, når du ser på den!

I bakgrunnen ser du den flotte VM-genseren som var så populær for et år siden. Prikken over i `en på den, er den orange stripen, synes jeg.

Noen ganger er det kun en liten detalje på et plagg, som gjør hele plagget spesiellt. Eller fargen......

mandag 13. februar 2012

"Fjortis!"

Fredag den 13, for 14 år siden, kom det en liten snuppe på litt over 2 kg til verden.
Det var Sophia, verdens herligste jente! (Fjortis-tendensene har vi sett lite av til nå, heldigvis)

Her sitter hun med gavene hun fikk av oss til bursdagen sin, som var nettopp det hun ønsket seg.
Nesten da....... egentlig ønsket hun seg Walda, hesten du ser på bildet, men hun ble kjempeglad for denne versonen også, et lerretsbilde av henne på yndlingshesten sin.

Og ser du godt etter, har hun på seg "hjemmestrikka" sokker. De fikk hun også, siden hun ønsket seg dem, men  - kremt - de har jeg altså ikke strikket, men kjøpt! Vi selger dem i butikken, og det var raskere å kjøpe dem en å strikke dem selv!

På vei til skolen i dag, hadde hun sekken full av Snickerskake.......så blir den også spist opp!
GRATTIS MED DAGEN; SOPHIA!

søndag 12. februar 2012

Ikkeno`snikk-snakk, her nei!

Det er morsdag i dag.
 (men jeg feirer egentlig ikke sånnt...... blomster kjøpte jeg selv i går, og jeg har sjauet i huset i timesvis med vasking og rydding. Slik gjør man da ikke når det er morsdag???? Derfor har den dagen gått ut av min kalender for lengst!!)

Men vi skal feire noe annet i dag, nemlig at vi får en" FJORTIS" i huset i morra!!!
Jeg hadde planlagt en kjempefin marsipan-kake, pyntet med hjerter og roser i marsipan, og med fin skrift på. Da jeg stod med mixeren og skulle lage sukkerbrødbunn, sa den bare STOPP!!!!

Da er gode råd dyre, og jeg fikk en idè, nemlig å lage vannbakkels! Siden jeg hadde kakket så mange egg, ville jeg bruke dem til noe, så da ble det vannbakkels.
Men.....da jeg stod med røra, kom jeg på at uansett måtte jeg ha en visper, for jeg måtte PISKE krem til å fylle dem med.
Mamman min blir redningen, for hun tar med seg bestemors gamle håndmixer.
(Mannen foreslo stavmixeren, men har du noen gang forsøkt å vispe krem med den, eller? Det tar vintre og år før det blir stivt, så  "no, I don`t think so!")

Gårsdagens bakst er heldigvis i hus
...nemlig Snickerskake!
Det er blitt Snuppas favoritt, etter at min kollega baker den til Strikkecafeèn.

Da jeg var igang med å lage den, kom jeg plutselig på at den laget jeg jo mange ganger tidligere, men da fyllt med krem.

Og HELEN, denne kan du også klare å lage. Bare gjør som jeg sier! ;)

SNICKERS-KAKE
1 pk salte Ritz-kjeks
1 stor pose peanøtter(350g)
2 ts vaniljesukker
2 ts bakepulver

6 eggehviter
5 dl sukker

Eggehvitene piskes stive, sammen med sukkeret, som tilsettes litt etter litt.
Kjeksen knuses grovt i hånden, og strøs i, sammen med peanøtter (spar litt til pynt), vaniljesukker og bakepulver.
Rør alt forsiktig sammen for hånd.
legg på bakepapir, og fordel massen enten i 2 runde sirkler, eller utover i en liten langpanne. (man trenger egentlig ikke kakeform til dette)

Stekes på nederste rille i ovnen, på 180 grader, i ca 25-30 min

Når den er ferdig stekt, lager du sjokoladesausen.
6 eggeplommer
100 g melis
100 g smør/margarin
2 plater lys kokesjokolade

Smelt smøret på svak varme i en kasserolle, samme med sjokoladen. Ha så i melis, og eggeplommer, og rør godt sammen til en blank saus.

La den stå litt før den helles over kaka.

Skal du servere den med kremfløte, deler du enten den kvadratiske bunnen i to, eller har 2 runde bunner over hverandre. (legg den nederste bunnen med marengsen ned)
Kremen legges mellom bunnene, og sjokoladesausen på toppen. La den renne godt ned over kaka.
Strø resten av peanøttene til pynt.
Fikk du vann i munnen nå? Det var meningen.
Ha en koselig kveld, alle sammen.

fredag 10. februar 2012

Say "Cheese"!

Siden det allerede er fredag igjen, serverer jeg ostekake. Velbekommen
Den er faktisk litt turkis i fargen, siden jeg brukte blåbærgelè i den.
Det er litt merkelig med disse ostekakene, for det det er minst av, er nemlig ost. Men du, hvor god den er alikevel.
Og man trenger ikke stekeovn heller.

Helen, nå må du følge med her, for dette er en kake du kan klare å lage. Er du klar?

OSTEKAKE
Bunn: 100 g smør/margarin smeltes
           1 pk Bixit kjeks knuses        -her kan du bruke alt av kjeks hvis du vil
          
Slik knuser jeg kjeksen: ta to brødposer i hverandre, legg kjeksen oppi, og slå med kjevla, så de knuses. Rull så kjevla over all kjeksen, til du får en masse. Den kan godt være litt grov.

Bland så kjeksen og det smelta smøret sammen, og trykk det i en rund spring- form (her har jeg litt bakepapir i bunnen, så løsner kaka lettere ved servering.)

FYLL: 1 pk gelè blandes i halv mengde vann(2.5 dl) vannet kokes først. og visp så geleè-pulveret godt  inn. (dette anbefaler jeg å gjøre etter at du har blandet ferdig ostekremen)
            1 beger rømme
            1 pk 200 g Philadelphia ost, eller et annet slag naturell-ost
            2.5.dl melis
Bland dette godt sammen i en bolle
           3 dl kremløte piskes, - og ha dette oppi ostekremen, blandes i
Rør inn gelè-blandingen i ostekremen, så alt blandes godt (den trenger ikke avkjøles)

Hell fyllet over kjeksbunnen, og sett kaldt i kjøleskap i minst 2 timer før servering.

Smaken på kaka velger du med Geleèn. Du kan også ta en ost med feks annanas-smak, og blande med sitrongelè, så får du en syrlig kake.
Til jul kan du enten bruke kanel i kjeksblandingen, eller hvorfor ikke bruke pepperkaker? Til "julesmak" er det godt med appelsin-gelè.

Lykke til med bakingen, og hvorfor ikke servere ostekake til kaffen i helga?
Ønsker dere alle en riktig fin fredag!

torsdag 9. februar 2012

Å male med pinner

Denne gangen har jeg malt med pinnene, og strikket et lilje-mønster
Snakk om å holde tunga rett i munnen, mens pinnene fløy avgårde. Ja, for det gjorde de. Men vanskelig er det ikke. Det er bare snakk om å telle masker, og tvinne tråder. Kjempegøy!

Dette er nemlig et RETRO-skjørt, strikket i MITU på pinne nr 4, og det går unna, altså. Makent til deilig garn! (50%ull - 50% alpakka) Mykt og godt med masse spenst i.
I dag er det dårlig, både med  fotograf og modell; dere får bære over med meg.

Det er nydelig å ha på. Men man blir aldri slank i slike strikkeplagg, men" shit-au ", jeg orker ikke fryse og se flott ut. Heller være fornøyd med meg selv og være varm, og ha det bra.

Jeg får alltid litt kvinnelige former, les: mage, i slike skjørt, siden det er strikk øverst. Men slik har vel de fleste kvinner det! Jeg er ikke kjent for å ha den strammeste magen, iallefall. Så jukser jeg heller med å ha noe som skjuler, over. Går så fint det, at.

Oppskriften til dette skjørtet fant jeg i "Made by Me" magasinet, som kom i høst (redaktør, Tine Solheim)
.....der det står at Dolche Gabana hadde dette skjørtet i sin Norskinspirerte vinterkolleksjon.
Veldig morro når strikk er så in for tiden.

Første gang jeg så det på, var på en "kollega" i NF da jeg nylig var på møte i Oslo. Hun har litt større strs enn meg, men sa det var enkel, siden hun bare strikket en ekstra rose-rapport.
Jeg så hvo fin hun var i dette skjørtet, og måtte herme litt. Det er godt å herme, synes jeg. Det bekrefter at vi er mange med god smak. Ikke sant, da?

På møtet fikk jeg også opplyst om at det kommer et nytt "Made by me" magasin i Mars. Så er det bare å gå å vente på det..........det er jo ikke såååå lenge til.

Nå er jeg på vei til frisøren.
Vi snakkes!

lørdag 4. februar 2012

Ikke lenge til midtsommer?

Her er det -15 kalde i dag. Da er det deilig å sitte å tenke på midtsommeren
Dette maleriet heter Midtsommernattsdansen. For du ser vel St.Hans-bålet som brenner i bakgrunnen?
Denne har jeg ikke malt med pensel, men med en Palettkniv. Men alikevel ser det ut som om det er lette strøk. Jeg har en tendens til å småplukke på motivet, og blir jo aldri ferdig. Med en Palettkniv må jeg være litt grovere, sånn som jeg egentlig vil male.

Jeg har tatt motivet fra et annet sted, og gjort det om til "mitt". Jeg elsker det simpelthen, for det er så vakre farger i det, og så mye glede.

Jeg har ikke malt på en stund, men med hobbyrommet mitt, er det jo meningen at jeg skal begynne med det igjen. Og jeg har etpar motiver lagret inni hodet mitt, som jeg snart må få ut. Og så hadde det vært greit å få solgt noen bilder, for jeg har så mange fra før.
Men noen ganger er det så vanskelig å gjøre seg av med dem, for jeg legger så mye av meg selv i bildene. Men det er jo greit å tjene noen kr. også.

Denne uken ble enda en hals til, og snuppa er veldig glad for den. Den har sittet på siden
Hun bestilte den, og valgte farge selv, og var veldig takknemlig, skjønne Snuppa mi.
Strikket i Puno(2 nøster) på pinne nr 7, men denne gangen strikket jeg rundt.

Oppskriften  på den er ca slik:
Legg opp ca 166m (jeg la opp 170m, men måtte ta vekk noen underveis, slik at mønsteret skulle stemme) Og strikk 6 rett, 2 vrang, omg rundt.
Strikk slik 5 omg. På den 6 omg, lager du en flette på rettmaskene (3m over på en pinne foran arbeidet, strikke de neste 3 rett, strikk de 3 fra pinnen rett) 2 vrang, og fortsett slik ut pinnen.
Gjør slik på hver 6 pinne, og strikk til begge nøstene er strikket ferdig, eller når du føler halsen er bred nok.
Tull den 2 ganger rundt, og VIPS, en deilig og varm hals.
GOD LØRDAG!

torsdag 2. februar 2012

Dreamline

Yes, i går kom endelig det nye garnet til Du Store Alpakka til butikken.
Det er 3 nye kvaliteter (veldig tynne) men som kan blandes med hverandre, og som gir deg et helt nytt garn. Vil du se?
Liten plass som vi har til nytt garn, fant jeg utstillings-hyllene våre, og laget ny plass. Tror jeg må finne en ny løsning etterhvert, for når noen tar ut et nøste, vil de andre bare drøsse ut, regner jeg med.

SKY: vakker silkeglans. 70% babyalpakka og 30% silke

SOUL: luftig, drøyt og helt nytt. 68% babyalpakka og 32% nylon.

AIR: supertynt, lett og pusete. 78% alpakka og 22% nylon.
Et oppskriftshefte hører til garnet, DREAMLINE. Du kan tro det er mange lekre oppskrifter inni der. Jeg har allerede funnet en jakke jag bare MÅ strikke, men jeg må bruke Faerytale istedet. For som dere kan se, så passer ikke noen av disse fargene til meg.
Men jeg skal nok strikke av det, for til Snuppa passer fargene, og jeg kan da lage noen gaver også.

Det hører også lekre knapper til dette garnet. Jeg kaller dem blondeknapper, jeg. De rakk jeg altså ikke pakke ut i går, men jeg solgte faktisk noen fra posen. Og det samme gjorde jeg med garnet, da jeg viste det frem til en kunde. Hun ble ellevill, og fant seg en topp hun ville strikke. Så gøy!

Her sitter jeg og blogger. Under trappa i hobbyrommet mitt/Mannens kontor.
Akurat nå er det iskaldt her nede, for Sønnen hadde slått av vifteovnen i går kveld. Det er en uisolert kjellerdør her nede, som islufta står inn av, så det trekker litt derfra. Men med varm ull, og det digre sjalet mitt, som jeg fikk på Fanø, ja så holder jeg varmen.
Dette sjalet bruker jeg HVER eneste dag!
Jeg går ikke med det som et vanlig sjal, til det er det for stort. Men jeg tuller det rundt meg, feks når jeg sitter å blogger, eller bruker det over meg som et pledd, når jeg sitter å strikker i sofaen.
Jeg klarer meg faktisk ikke uten dette vidunderlige sjalet.
Tusen takk igjen, Anne og Marianne.

onsdag 1. februar 2012

Ny eier funnet

Min gudinne
Dette "gudinne"-bildet hadde jeg lenge i hodet, og MÅTTE bare få malt det. Og det tok lang tid, siden det er så mange detaljer på det. Men så er det blitt en av mine favoritter, som jeg ikke tror jeg vil selge.
Det er ganske stort, 80 * 80 cm, malt på lerret med acryl. Og jeg har fotografert det der det egentlig skal få sin plass, over sofaen. Nå står det bare nede på gulv og støver ned.

Og så fikk den blå Faerytale-genseren ny eier i går
....nemlig min Mann!!
Tenk, så var eieren rett i nærheten hele tiden, men jeg så det bare ikke. For å være ærlig, trodde jeg genseren ville bli altfor liten til han (hysj....) og så passet den perfekt!

Da jeg spurte om han ville ta den på, regnet jeg med at han sa at den fikk jeg bare gi til noen andre, men da han fikk den på, og den passet, sa han at dette var en herlig genser, så lett og så fin, så den vil jeg ha!
Og så hadde han den på, resten av kvelden.
Og jeg er lykkelig!